V
VABBE vasse: vabbe ti løssnøa.
VA(D)DELEKT/VA(D)DESELEKT! var det likt seg! Slett ikke!
VAKSENN på vaksenn: på voksende måne.
VAR - kresen i matveien.
VARDE passe på, ha omsorg for.
VARSØVD som sover lett.
VAS vås, sludder.
VASE snakke tull.
VASPE snakke mye, helst slarv: ker du vaspe ti du?
VASPINN om løsmunnet, sladderaktig person.
VATJLE snakke tull, tøyse, tøysekopp.
VATJLKALL tøysekopp.
VATJLÅT som tøyser.
VEIASKJÆLE vegskille.
VEKLE (SE) vrikke, tråkke over.
VEMLI(NN) usmakelig, for lite salt.
VENDELS tiltak, tiltakslyst.
VENNE TI PEENG selge: skjøt rype å venne ti peeng.
VESFUSSE pyse.
VESÅT om en som tåler lite.
VETE (UT) drenere.
VIFÆLUG som reiser vidt omkring.
VIKE UNNA STÒRA gå av flekken: e prøvde å jåggå kua, men ho vek itj unna stòra.
VILDER - bedre.
VILLSPIK - vilter unge, helst brukt om jentunge(?).
VILLST best.
VINNE - slåttonn
VINNE - rekke, nå: e vann itj å kåm før no. Alternativt: E vinns itj te=jeg rekker ikke.
VINNØGD skjeløyd.
VISST Å/HELL GÆLI - klokt og uklokt. E vet itj om de e visst hell gæli.
VONA på vona: i tilfelle, på båe/begge vona: i alle tilfelle.
VONN(T) 1) sint 2) vanskelig: de e se vonnt å få te de her.
VONNGRO sur, sint kvinne.
VONNS atskillig: vons mer, vons flere, vons verre.
VÆRME ØRSTOLENN gi ørefik.
VÆRT (lang vokal) nøyaktig, grundig.
VÒLE - bry seg med, legge seg borti: vòl itj de der!
VØR HÅGGÅ PÅ ha lyst til/på.
VØR OM S E - være flink til å skaffe seg fordeler.
VØR PÅ LÆSTØM være i overstadig godt humør.
VÅE vade i vann eller djup snø.
VÅGE - 1) vedde 2) foretrekke, satse på: -e våge 'n Per, hain e no likast-.
VÅKK 1) hull i isen 2) vake, om fisk.