V

VABBE – vasse: vabbe ti løssnøa.

VA(D)DELEKT/VA(D)DESELEKT! – var det likt seg! Slett ikke!

VAKSENN – på vaksenn: på voksende måne.

VAR  -  kresen i matveien.

VARDE – passe på, ha omsorg for.

VARSØVD – som sover lett.

VAS – vås, sludder.

VASE – snakke tull.

VASPE – snakke mye, helst slarv: ker du vaspe ti du?

VASPINN – om løsmunnet, sladderaktig person.

VATJLE – snakke tull, tøyse, tøysekopp.

VATJLKALL – tøysekopp.

VATJLÅT – som tøyser.

VEIASKJÆLE –vegskille.

VEKLE (SE) – vrikke, tråkke over.

VEMLI(NN) – usmakelig, for lite salt.

VENDELS – tiltak, tiltakslyst.

VENNE TI PEENG – selge: skjøt rype å venne ti peeng.

VESFUSSE – pyse.

VESÅT – om en som tåler lite.

VETE (UT) –drenere.

VIFÆLUG – som reiser vidt omkring.

VIKE UNNA STÒRA – gå av flekken: e prøvde å jåggå kua, men ho vek itj unna stòra.

VILDER - bedre.

VILLSPIK - vilter unge, helst brukt om jentunge(?).

VILLST – best.

VINNE - slåttonn

VINNE - rekke, nå: e vann itj å kåm før no. Alternativt: E vinns itj te=jeg rekker ikke.

VINNØGD – skjeløyd.

VISST Å/HELL GÆLI - klokt og uklokt. E vet itj om de e visst hell gæli.

VONA – på vona: i tilfelle, på båe/begge vona: i alle tilfelle.

VONN(T) –1) sint 2) vanskelig: de e se vonnt å få te de her.

VONNGRO – sur, sint kvinne.

VONNS –atskillig: vons mer, vons flere, vons verre.

VÆRME ØRSTOLENN – gi ørefik.

VÆRT (lang vokal) – nøyaktig, grundig.

VÒLE - bry seg med, legge seg borti: vòl itj de der!

VØR HÅGGÅ PÅ – ha lyst til/på.

VØR OM S E - være flink til å skaffe seg fordeler.

VØR PÅ LÆSTØM – være i overstadig godt humør.

VÅE – vade i vann eller djup snø.

VÅGE - 1) vedde 2) foretrekke, satse på: -e våge 'n Per, hain e no likast-.

VÅKK – 1) hull i isen 2) vake, om fisk.