T
TA BLÒTN miste motet, ikke våge gjøre noe man egentlig har lyst til.
TA HYVEN stikke av.
TAKUG iherdig, aktiv, initiativrik.
TALSKIVE ansikt (humoristisk): e må vaske talskiva.
TANNE(S) krangle.
TA PÅ begynne.
TART/TÆRT til, inntil: vente tart n kjæm.
TA SE - bli med avkom, helst brukt om kyr.
TASKBALL testikkel.
TATJL(E) klosset, upraktisk, lite modig, bløtaktig person. Også verb; ker du tatjle me?
TATJLKALL/TATJLBALL " "
TATJLI(N)/TATJLÅT " " "
TA TU LUTN gi en kraftig irettesettelse: e ska ta n tu lutn!
TA VALLE TÅ ta makta fra: oksen to valle tå guta.
TEBOLA dramatiske omstendigheter.
TESEKØMMINN ille ute.
TE HÆRDDN halvveis, ufullstendig, uferdig, så som så.
TE KVELDS - e ska vør helt te kvelds: til i kveld. Ker vi ska eta te kvelds? =til
TE LIVS - no må e få me nå te livs: noe å spise
TE MÅRRÅS - til neste morgen/til i morgen tidlig.
TE SKJÆLS ATT- han ha kømmi te skjæls att: kommet til rette.
TI DI ho vart se ti di: ivrig, oppskaket.
TIGÅNGENN som kommer titt og ofte (på besøk).
TOENE to sammen: Vi bor her toene.
TOMMEN kjøre i tommen: kjøre uten lass, passasjerer.
TOMMLONG tommeltott.
TOL - brukt i sammensetninger: rysstol, førkjetol, brukt som skjellsord.
TOSKÅT 1) slem 2) dum, enfoldig.
TRANNT munn.
TRAST straks.
TRATJLE smågå, traske.
TREBOKSTAV storbokstav.
TRE(H)AK(K) hard lakris.
TREINN - trehendt, klosset.
TREVLE(S) kjekle.
TROLLÅT uskikkelig.
TRUTINN tjukk, opphovnet.
TRÆL/TRÆLBJØNN upraktisk person, klossmajor.
TRÆLES streve med noe som er vanskelig å utføre.
TRÆLI vanskelig å utføre, om arbeid.
TRÆLÅT/TRÆLINN sagt om arbeid som er vanskelig, også om upraktiske personer..
TRÒ trå, med mye friksjon: tròe ski.
TRØ innhengning.
TRØBB kort og tettvokst person.
TRØBBINN kort og tettvokst.
TRÒKI(NN) treg(t), uvillig.
TRØNGENN trengende, oftest i uttrykket: e vart se pesstrøngenn, skittrøngenn, dotrøngenn.
TRØTE moro.
TRÅHALDUG(T) iherdig, arbeidsom, vedvarende, stabilt, for eksempel om været.
TRÅSSUGBÆLJ påståelig, trassig person.
TUGGE 1) munnfull 2) noe å tygge på: tugge skrå 3)liten, tettvokst kvinne.
TUGGU skurefille, klut.
TULLA kåm på tulla: på villstrå. Tulle bort se=gå seg vill .
TULLFØRKJEVATN parfyme.
TULLHUGGU skjellsord.
TULLSKJØR skjellsord, om kvinner.
TULLSTRY skjellsord, om kvinner.
TULLÅT sinnsyk.
TUNNVANG tinning.
TUSKE 1) tasse: -Hør: de e nå søm tusk oppå lofta!- 2) ta livet av, tyne. Brukt om dyr, for eksempel kattunger.
TUSKE ME - være litt kjærester med, helst i hemmelighet: -'n Per fer å tusk me 'n Mæret.-
TUSKE ÅT SE - få tak i noe på en heller tvilsom måte.
TUSKINN skrøpelig.
TUSSI anstrengende.
TUSTRE PÅ småskjenne.
TUTJLE ta på, berøre vedvarende, lekende eller av kjedsomhet.
TU ÒGSYNA - utenfor synsvidde: -Ongenn finn på nå gæli trast døm e tu ògsyna-. = så snart de voksne ikke ser dem.
TVARTFØR/TVÆRTFØR 1) på tvers, på tverke. 2) han e tvartfør=han er vrang.
TVEKE (PÅ) tvile.
TVÆRRENN minkende måne: på tværrenn=på minkende måne.
TVÆRRJES/TVÆRES motsi, være vrang, uvillig.
TYE sjarm.
TYKKJINN fornærmet.
TYSAMM sjarmerende, vennlig, sympatisk, omgjengelig.
TÆFT tett i nesen av forkjølelse.
TÆRRES erte, småkrangle, helst i all vennskapelighet.
TÆRRINN ertelysten.
TØKJE nedsettende om jente.
TÒLE arbeide/leke tålmodig med noe, fordrive tida.
TÒLLKNIV - tollekniv.
TÒLUG- som tåler mye.
TØR/TØRNÆMM - som har tungt for å lære.
TØRGUE - lite lærenem person.
TØRK - helst: liten tørk = liten mager mannsperson.
TØTE energi, ståpåvilje.
TØV plunder og heft.
TØVE person som forårsaker heft.
TØVE ME plundre med.
TØVI vanskelig å få til.
TØVRÒV person som forårsaker heft.
TØVÅT om person med mye om og men, som forårsaker heft.
TÅ LEEN overhendig: de regna se (rent) tå leen.
TÅKØMMI fortullet, senil.
TÅLÅ snakke.
TÅLÅ TE - overtale (til å gjøre noe).
TÅLÅDRYG snakkesalig.
TÅLÅS ME me tålås me ætt: vi snakkes, helst for å avklare/bestemme noe.
TÅLÅ TULL spøke, skjemte.
TÅLÅ TÅ ÆTT bringe samtalen over på et annet (mindre nærgående) emne.
TÅLÅ ÅT - snakke til.
TÅLÅÅT (NB: i ett ord) irettesette.
TÅSSÅ UT (SE) - ta ut alle krefter, gjøre sliten.