T

TA BLÒTN – miste motet, ikke våge gjøre noe man egentlig har lyst til.

TA HYVEN – stikke av.

TAKUG – iherdig, aktiv, initiativrik.

TALSKIVE – ansikt (humoristisk): e må vaske talskiva.

TANNE(S) – krangle.

TA PÅ – begynne.

TART/TÆRT – til, inntil: vente tart ’n kjæm.

TA  SE - bli med avkom, helst brukt om kyr.

TASKBALL – testikkel.

TATJL(E) – klosset, upraktisk, lite modig, bløtaktig person. Også verb; ker du tatjle me?

TATJLKALL/TATJLBALL – " "

TATJLI(N)/TATJLÅT – " " "

TA TU LUTN – gi en kraftig irettesettelse: e ska ta ’n tu lutn!

TA VALLE TÅ – ta makta fra: oksen to valle tå guta.

TEBOLA – dramatiske omstendigheter.

TESEKØMMINN – ille ute.

TE HÆRDDN – halvveis, ufullstendig, uferdig, så som så.

TE KVELDS - e ska vør helt te kvelds: til i kveld. Ker vi ska eta te kvelds? =til

TE LIVS - no må e få me nå te livs: noe å spise

TE MÅRRÅS - til neste morgen/til i morgen tidlig.

TE SKJÆLS ATT- han ha kømmi te skjæls att: kommet til rette.

TI DI – ho vart se ti di: ivrig, oppskaket.

TIGÅNGENN – som kommer titt og ofte (på besøk).

TOENE – to sammen: Vi bor her toene.

TOMMEN – kjøre i tommen: kjøre uten lass, passasjerer.

TOMMLONG – tommeltott.

TOL - brukt i sammensetninger: rysstol, førkjetol, brukt som skjellsord.

TOSKÅT – 1) slem 2) dum, enfoldig.

TRANNT – munn.

TRAST – straks.

TRATJLE – smågå, traske.

TREBOKSTAV – storbokstav.

TRE(H)AK(K) – hard lakris.

TREINN - trehendt, klosset.

TREVLE(S) – kjekle.

TROLLÅT – uskikkelig.

TRUTINN – tjukk, opphovnet.

TRÆL/TRÆLBJØNN – upraktisk person, klossmajor.

TRÆLES – streve med noe som er vanskelig å utføre.

TRÆLI – vanskelig å utføre, om arbeid.

TRÆLÅT/TRÆLINN – sagt om arbeid som er vanskelig, også om upraktiske personer..

TRÒ – trå, med mye friksjon: tròe ski.

TRØ– innhengning.

TRØBB – kort og tettvokst person.

TRØBBINN – kort og tettvokst.

TRÒKI(NN) – treg(t), uvillig.

TRØNGENN – trengende, oftest i uttrykket: e vart se pesstrøngenn, skittrøngenn, dotrøngenn.

TRØTE – moro.

TRÅHALDUG(T) – iherdig, arbeidsom, vedvarende, stabilt, for eksempel om været.

TRÅSSUGBÆLJ – påståelig, trassig person.

TUGGE – 1) munnfull 2) noe å tygge på: tugge skrå 3)liten, tettvokst kvinne.

TUGGU – skurefille, klut.

TULLA – kåm på tulla: på villstrå. Tulle bort se=gå seg vill .

TULLFØRKJEVATN – parfyme.

TULLHUGGU – skjellsord.

TULLSKJØR – skjellsord, om kvinner.

TULLSTRY – skjellsord, om kvinner.

TULLÅT – sinnsyk.

TUNNVANG – tinning.

TUSKE – 1) tasse: -Hør: de e nå søm tusk oppå lofta!- 2) ta livet av, tyne. Brukt om dyr, for eksempel kattunger.

TUSKE  ME - være litt kjærester med, helst i hemmelighet: -'n Per fer å tusk me 'n Mæret.-

TUSKE ÅT SE - få tak i noe på en heller tvilsom måte.

TUSKINN – skrøpelig.

TUSSI – anstrengende.

TUSTRE PÅ – småskjenne.

TUTJLE – ta på, berøre vedvarende, lekende eller av kjedsomhet.

TU  ÒGSYNA - utenfor synsvidde: -Ongenn finn på nå gæli trast døm e tu ògsyna-. = så snart de voksne ikke ser dem.

TVARTFØR/TVÆRTFØR –1) på tvers, på tverke. 2) han e tvartfør=han er vrang.

TVEKE (PÅ) – tvile.

TVÆRRENN – minkende måne: på tværrenn=på minkende måne.

TVÆRRJES/TVÆRES – motsi, være vrang, uvillig.

TYE – sjarm.

TYKKJINN – fornærmet.

TYSAMM –sjarmerende, vennlig, sympatisk, omgjengelig.

TÆFT – tett i nesen av forkjølelse.

TÆRRES – erte, småkrangle, helst i all vennskapelighet.

TÆRRINN – ertelysten.

TØKJE – nedsettende om jente.

TÒLE – arbeide/leke tålmodig med noe, fordrive tida.

TÒLLKNIV - tollekniv.

TÒLUG- som tåler mye.

TØR/TØRNÆMM - som har tungt for å lære.

TØRGUE - lite lærenem person.

TØRK - helst: liten tørk = liten mager mannsperson.

TØTE – energi, ståpåvilje.

TØV – plunder og heft.

TØVE – person som forårsaker heft.

TØVE ME – plundre med.

TØVI – vanskelig å få til.

TØVRÒV – person som forårsaker heft.

TØVÅT – om person med mye om og men, som forårsaker heft.

TÅ LEEN – overhendig: de regna se (rent) tå leen.

TÅKØMMI – fortullet, senil.

TÅLÅ – snakke.

TÅLÅ  TE  -  overtale (til å gjøre noe).

TÅLÅDRYG – snakkesalig.

TÅLÅS ME – me tålås me ætt: vi snakkes, helst for å avklare/bestemme noe.

TÅLÅ TULL – spøke, skjemte.

TÅLÅ TÅ ÆTT – bringe samtalen over på et annet (mindre nærgående) emne.

TÅLÅ  ÅT - snakke til.

TÅLÅÅT (NB: i ett ord) – irettesette.

TÅSSÅ UT (SE) - ta ut alle krefter, gjøre sliten.