S
SAKK – saktens.
SAMMFENGT – blanda, usortert, under ett, for eksempel ved bærplukking: plukke
SAMMLAG – samvirkelag.
SEGOST – sen og lat person.
SEKKELDALL – en som sikler mye.
SEKKT - anstrengende.
SELBURESE – abort.
SELLES – slik.
SEMMER(T) – av dårlig kvalitet.
SE(N)IMILLA – seg i mellom.
SER – nærtagende.
(SE) SELLES – slik.
SE SO – slik.
SETE - verdsette, sette pris på.
SETT(SITT) – aktet: han e itjnå sett= lite aktet.
SETT I HOP - irettesette, spesielt overfor barn som ikke oppfører seg bra.
SETT PÅ - være fast bestemt på, insistere på: hain sett på at 'n ska te fjells enda de e se styggver.
SI - 1) god (til å gjøre noe) 2) om en som gjør gale ting, skøyerstreker: han e en si gubbe!
SIKE/SIGGE – sike tå kjela: ta siste skvetten fra kaffekjelen.
SILLSTRØPAR – person som kommer "frå uti fjordøm". Humoristisk eller nedsettende.
SINE - slutte å gi mjølk (om ku)
SITT – de e sitt! = det er for ille!
SITTI FAST – sitte i fengsel
SJÒLEGENN – som en eier sjøl.
SJÒL(ING)EN, SJÒLA, SJÒL(ING)ENN – brukt om far, mor og foreldre.
SJÒLSMIN, SJÒLSDIN osv. – min egen, din egen osv.
SJÅNNÅ - være på farten, uten mål og mening. Egentlig brukt om kyr som ikke kommer hjem til kvelds.
SJÅPPÅ – renne att og fram.
SJÅPPÅ SE – ha planer om (å dra): ho sjåppå se te Røros.
SJÅPPÅ TI – snakke frampå om.
SJÅ TE – han e pen å sjå te. Han e itjnå å sjå te= mindre pen.
SJÅ VÆL ME DOKK – hilsen til avskjed, farvel.
SKABBELON - fasong på personer.
SKALLBANK - vondt i hodet, spesielt etter fyllekule.
SKAMMORD – skjenn.
SKAMMLØPPINN – frossen, valen.
SKAPLAG - tildelt arbeidsoppgave.
SKARPNÅVVÅ – knyttneve.
SKARPSKIT –høylytt fjert.
SKARPTROLL – iltert kvinnfolk.
SKINGELKLIP/SKINGELSPENNE – hårnål.
SKITHÆL – skjellsord.
SKITLUR – dårlig person, skjellsord.
SKITSTÆVVEL - drittstøvel.
SKJALTRE – bjeffe, gjø vedvarende: skjalterbikkje (også fig.)
SKJEKKTE – hinke, halte.
SKJENE – (om krøtter) springe vilt og ukontrollert.
SKJER – redd, sky, vanskelig å komme inn på (om dyr).
SKJERA/SKJØRRÅ – kastrere.
SKJE(V)FOLA – ulykke, dramatiske omstendigheter.
SKJÆMMES – 1)skamme seg 2) bli fordervet, om mat.
SKJÆMT –1) sløv, om kniv og lignende 2)fordervet, om mat.
SKJITJLI(NN)– 1)irritert, fornærmet. 2)ekkelt.
SKJØMTES – mørkne.
SKJØMTI - halvmørkt.
SKJØMTING – skumring.
SKJØT – skyss.
SKJØT BJØNN – ramle under skiløping.
SKJØTFØRING – hardhendt medfart.
SKJØTI – usikkert.
SKJØTINN– upålitelig.
SKJØT PÅ – anslå, tippe.
SKJØTTU – diarélignede tilstand.
SKJØTTUTRAST – skjellsord.
SKRABBÅT –småsyk.
SKRANNTINN – småsjuk.
SKRAPE – overhøvling, sterk irettesettelse.
SKRATJLE – skratte, le.
SKREA – rester, det som går til spille.
SKRESAMM(T) – som fører til at mye av et emne går til spille.
SKREKKLE (SE) – vise at en er svært oppstemt, med latter og fakter.
SKRENKEL – skral.
SKRINN – mager, tynn.
SKRUTJLINN – sykelig, gebrekkelig.
SKRUV/SKRUVSTØBB/STØBB) – penis.
SKRYP/SKRYFT – om noe som fort tar slutt, særlig mat og fòr. Om personer: han vart skryp.
SKRYTLÒP – skrytepave.
SKRØFFTE – gjøre seg ferdig med: de va fort skrøfta! Det var fort gjort!
SKRØ – småhoste.
SKRØKKE – skubbe borti og flytte på noe.
SKRØPPÅT - lunefull.
SKRÒLE – lite modig person, reddhare.
SKRÒLINN – redd, nervøs, skvetten.
SKULMÆSTER – lærer.
SKUR – omgang, overhøvling: e ska ta i skur me lørven (omgang med vask), e ska ta ’n i skur(overhøvling).
SKVAL – i sammensetningen regnskval: styrtregn.
SKVAMMEL – tynn, dårlig drikk.
SKVATJLE BORT – søle bort, bruke unødig, utnytte dårlig.
SKVETT ME - skvette til: hæsten skvatt me da tora slo.
SKVOMPLE – skvulpe, skubbe borti.
SKVÆLE – breke, også om å le høyt og lenge.
SKVÅLÅ – skyllevann med kjøkkenavfall, brukt som kudrikk.
SKYSS PÅ – slekte på.
SKÆRV/SKÆRVPULS – skjellsord: din skærv(puls)!
SKÆRV – fjellrype.
SKØII/SKØIIN – morsom(t).
SKÒRNE TÅ – falle av i flak, skalle av.
SKÅ – tynn skorpe, hinne.
SKÅE – skade ved ulykke.
SKÅKKÅSKYTT – vinglete, ustadig person.
SKÅLDRE – skrape busta av grisen.
SKÅPPÅ SE – oppføre seg, helst i bet. gjøre seg til.
SLABBE – snakke utydelig.
SLABBINN – som snakker utydelig.
SLAMSINN– formløs, slapp.
SLARKÅT/SLARKINN – lat, giddesløs.
SLANGNE – mjukne ved å ta til seg fuktighet. Kjent fenomen ved flatbrød.
SLEMPRI – løst, uformelig.
SLEPRE – slikke, smatte.
SLERREM - (bukse)belte.
SLOE- lat person.
SLUG - klok, spesielt i uttrykket lik slug=like klok, like vis.
SLÆRV – sladder.
SLÆRVE (PÅ) – sladre (på).
SLÒR - slabbedask.
SLÅKKÅ/SLÅKKÅPES – lang, lealaus mann, helst lat.
SLÅ SE - avta, brukt om stigende temperatur: kaln(=kulden) sle se no.
SLÅ EN BOLT TI – narre noen, lyve.
SLÅRRÅ – lett nedsettende om en mannsperson, gjerne høy og tynn.
SMETE – slå: e smeta te åt a. Smete te= sette i gang.
SMETTE SE- gjøre en snarvending.
SMØYSTOL – hempe, beltestolpe.
SMÅBRØ – småkaker.
SMÅLÅ – 1)brake, smelle 2)mengde, hop (av folk, dyr).
SMÅLÅ (SUNN) – knuse, smadre.
SMÅTERENN – som spiser lite.
SNAVVEL – 1)godteri, småmat 2)munn, kjeft: håll snavvla på de!=hold munn!
SNAVVLE – spise søtsaker, spise mellom måltidene.
SNEPLI(NN) - kort eller trang (om klær) Enkelt, om matordning (brukt unnskyldende).
SNERTE – sneie, berøre så vidt.
SNERTINN – fornærmet.
SNIK – tilskåret kvist til å henge fisk på.
SNU – flå, ta skinnet av slakt.
SNULDRINN – tett i nesen.
SNØDYNNT – store mengder med snø.
SNØHELLT – dekt av snø over det hele.
SNÒKLEDD – med lite klær.
SNØRLUR – skittviktig, ulikelig person.
SNØRRENN – alkoholpåvirket.
SNÅP – snar i vendingen. Søm snåpast: som snarest.
SNÅPPÅ - flik, liten bit av.
SNÅRRÅ(S) (SE) – tvinne, tvinnes.
SNÅSSÅ – snuse, stikke nesen i.
SNÅVE – snuble.
SOKLE – surkle.
SOLE – han e en si sole: tvilsom person.
SOPES – snoke, spesielt etter godsaker.
SOPINN- om en som " " " , også brukt om dyr, sopgjet.
SPEK - frost, tele.
SPEKE – fryse til.
SPELLES – sprelle.
SPENNE TI/SPÆTTE TI – begynne på et arbeid.
SPERRILL – småfisk.
SPIGGILL – speil.
SPIKAR – skøyer.
SPISS – rank, rask og sprek for alderen.
SPISSBUR – luring, skøyer.
SPISSBURAKTUG/SPISSBURVOLINN- skøyeraktig
SPISSITULL – snurrebass.
SPIT – erting, spydighet.
SPITE – lugge.
SPITINN – ertende, spydig.
SPRAKKERALLE - magesjau, skjøttu.
SPRUNSE – gjøre seg til.
SPRÆLE – småfisk.
SPRÅTNE – spjære, gå opp i sømmen.
SPYRØRIN – kvalm, uvel.
SPÒL – liten, tynn gutt.
SPÅLLÅ –spille.
SPÅLLÅ SE – gå og ha det gøy, nyte å ha fri.
SPÅNNÅ – spene.
STAKALL – mann, mannsperson.
STAKALLUNGE – guttunge.
STAMME – lukte: de stamme myskj! = lukter vondt.
STANE – stoppe, stanse.
STEGLE – steile (om hest).
STEIE - spennet på ski.
STELA OPP – narre til å gjøre noe, gjerne fantestreker. fortid: sterdde – har sterd (sml. stela=stjele: stal – har steli).
STIKKE TI - gi. Anleggsarbeider fra Ålen på veg hjem til julefeiring sjokkerer handelsbetjent med følgende utsagn:
-E skull ha hadd nån tòllknivæ å stikke ti ryssenn!-!
STIKLA/STEKLA – stylter.
STIKLE/STEKLE (SE) – gå dårlig eller forsiktig.
STINNKJEFTA – stri (om hest).
STI PÅ DE! – flytt deg!
STI (UNNA) – de sti unna a: han arbeider raskt og effektivt.
STOR(T) PÅ RUV – som virker stor(t).
STORMYKKJYVOLINN – om person som overdriver, skryter, gjør seg større enn han er.
STRANGE – vestrange: felt og kvistet tre som skal brukes til ved.
STRETE I VEG – gå i veg, helst målbevisst.
STRUJE – gå/stå uten noe spesielt å ta seg til, gjerne tankefull, distré.
STRUNK – rak, rett i ryggen.
STRUT – kremmerhus, liten papirpose: dropsstrut.
STRÅFNE ÅV – miste pusten, få i vrangstrupen.
STRÅKK –1)kald trekk, gjennomtrekk 2)irettesettelse.
STRÅKKE – irettesette.
STUINN – e har itj stuinn: har ikke stunder, tid.
STUKE - 1) forstue 2) beseire, overvinne.
STUPLE - ikke foreta seg noe.
STUPPULL – 1)stakkarslig, upraktisk person 2)sta og tverr person.
STUTE – lyge.
STYGGKLENHET – venerisk sykdom.
STÆLP – ulempe,ugagn: de e mer stælp enn hjælp = mer til ugagn enn hjelp.
STÒKE - være alene : å, e går nå her å stòke fer me sjøl!
STÒLDER – tyveri.
STØNG – smerte. E ha se ørstøng!
STÒRINN - klosset,keitete, lite kavaléraktig, sagt mest om menn.
STØTE SE – slå seg, for eksempel ved fall.
STÅ BRA PÅ DE/DOKK! – farvel.
STÅ TU LORTA – om høyvokste personer: han står tu lorta.
SUDDE – søle, helst med maling.
SUGGE – mindre renslig kvinne.
SUGGI – varmt, lummert, klamt.
SULE OPP – måtte gi seg (av utmattelse).
SULLAMITTEN – hele sullamitten: alt sammen.
SULKE – søle, skitne til.
SUNN TÅ KVART – ta sunn tå kvart: ta fra hverandre.
SUTJLE – søle, skitne til.
SUTJLKOPP – oppvask.
SUTTA - brukt om forskjellige febersykdommer.
SVAGNE – minke, gå tilbake (om opphovning).
SVAKHÆLSUG - om en som har dårlig helse.
SVEG – myk grein til å jage krøtter med.
SVERKJILL – hvirvel i håret.
SVINT – rask, spenstig.
SVÒLK – kjepp, staur, påk til å drive husdyra med. Brukt som trussel: e du itj snill, ska e finne svòlken!
SY – koke. Turist: når man venter på at kaffeen skal koke, koker den aldri! Innfødt: å føst en snu ròva te, se sy de over!
SYNNA – sør for.
SYNNAFØR - ho e synnafør; helst brukt om områder sør for fylkesgrensa.
SYNNSAMLI – beklagelig, leit.
SYPE SNØRA – trekke snørret innover, det motsatte av å snyte seg.
SYR – urin.
SYRE – urinere.
SYRKLUT – bleie.
SYRSTÆLK – penis.
SYTT – stell, pleie.
SYTTE – stelle, pleie folk og dyr.
SÒ - sau, SÒI - sauer, SÒINN - sauene.
SØ – kraft av kokt kjøtt og fisk.
SØE – porsjon for koking. Fig.: de e i si søe= underlige greier, tildragelser.
SØ SE – bli sår i skrittet.
SØKE – gjø, bjeffe.
SØM BÆST DE VA/SØM BÆST VA DE – akkurat til rett tid.
SØM DE E TE - slik som det er: e si de søm de e te: jeg sier det som det er
SØMGÅNG – noen ganger.
SÒP - kjernemjølk.
SØPP – trøkk: han fikk se en hard søpp. Også brukt om lyd: e slo te åt a bære se de søpp!
SÒPSKALLE/SÒPSKOLT – dumrian.
SØRR/SÅRR – begynnende isdanning.
SØYÆ/SØYI – svært; søyæ grundugt: svært grundig.
SØØVI – sørover.
SÅMN - søvn. Gnu såmn (uttales her i to stavelser: så-mn) tu ògøm: Gni søvnen ut av øynene.
SÅMNE ÅV – forsove seg.
SÅNNÅKÅNNÅ – svigerdatter.
SÅPINN – måpende, dum.
SÅPSKALLE – dumrian.
SÅRRÅ PÅ – danne seg isskorpe.