O

OBYES – være klåfingret.

OBYINN – klåfingret.

OBYSKRÅKE – klåfingret person, helst barn.

OBÒLT – sjå obòlt på: se svart/pessimistisk på å gjøre noe.

OBØTNA – uendelig, veldig.

ODUS – uenig.

ODÒE – voldsom død.

OFAMSLI – uhåndterlig.

OFØRLEKT – uenig.

OFOLE – ulykke.

OFRELINN – urolig.

OFÆLUG – syk, skadet, (arbeids)ufør. E datt å slo me å vart se ofælug i rygga.

OGNUG(T) - nifs, respektinngydende.

OHEIDEMT – overlag, uvanlig.

OHØRVELI/OHØRVELE – uhorvelig, overlag.

OHÅGGÅ – ulysten, uvillig.

OHÅPPÅ SE – skade se.

OLIENN – utålmodig.

OLUGGUM(T) – upassende.

OLØTTINN – utilpass.

OMATJLI(NN) – 1) usmakelig, motbydelig, om mat, uflidde personer. 2) uhåndterlig, stort.

OMBØR(RÅ) - unnvære.

OM DE AT – nesten slik at.

OMFRÆMT – utenom, i tillegg, eksklusive.

OMFØRRÅS – dra forbi hverandre uten å møtes.

OMKROK – omvei.

OMSKÆRVES – om hverandre.

ONØUG – uvillig.

OPP-I-DI – e vart se opp-i-di: urolig, ivrig, overrasket.

OPP I GAP/OPP I KOP – overrasket, forundret.

OPPSØTTU - selskapelig sammenkomst av privat karakter.

ORDE  FRÆMPÅ  - antyde, ymte, gi et hint.

ORE TU - besvime.

ORINN – svimmel.

ORÆLI(NN) – rotete, urenslig, lite innbydende.

OSEÆ – dårlige manerer, klanderverdig oppførsel.

OSKJØNNSAMM – tankeløs.

OSKJØTTELI – ustyrtelig.

OSTELLT – ostellt i måggå: ha fordøyelsesbesvær.

OTIUG – i dårlig form, trøtt.

OTYKJE – udyr, også skjellsord: ditt otykje!

OTÅKLINN – ekkel, innpåsliten, usympatisk.

OVLI(NN) –. helst brukt nektende: å, e e itj se ovlinn: ikke særlig bra.

OVÆRJE – våpen, noe å forsvare seg med.

OVØLINN - uforsiktig.

OVØRRENN – her e de ovørrenn: her går det ikke an å være.

OVÅTTÅ – besvime