N

NATER – sint, irritert.

NATTVORD/KVELDSVORD - kveldsmat

NEABELTES – under beltestedet. Motsatt: åvabeltes = på overkroppen.

NEMME – nede ved.

NEERME – på den nederste delen.

NERE KØMMINN – "gåen".

NESTE SAMEN/I HOP – sy sammen løslig, midlertidig.

NETT – knipen, sparsom: han e nett om se.

NETT  TREFFT - de her va nett trefft!= dette var litt av et sammentreff.

NEÆI – nedenfor.

NIKJ/NYKJ! – interjeksjon. Nei da! Uttrykker ofte overraskelse: Kan det være mulig? Det er

ikke sant!

NUSKJI(NN) – helst nektende: han e itj se nuskjin = ikke dårlig, ikke verst.

NUV – i uttrykket TA NUVEN TÅ: overgå, dupere, ta initiativet fra noen. Egentlig hodehår: e ska ta ti nuven på de!

NYKJYLL –nøkkel.

NÒ - forsterkende forstavelse: nòlåsså te eksamen.

NÒENNES - forsterkende adverb: ho va nòennes pen.

NØGDA –tilstrekkelig: me har nøgda tå allt.

NØING – de te nøing= det forslår. De der to nøing: den satt!

NØMMIN – stiv, bortdovna.

NØRE – noen få.

NØTE PÅ – skynde seg, henge i, stå på.

NØTUG/NØTINN – effektiv, som benytter en ledig stund til å gjøre noe nyttig.

NØVER(T) - knapt, lite.

NÅLLES/NØLLES– han e nålles te kar = han er noe til kar (anerkjennende).

NÅMANNSNERE/NEMMUNNSNERE – på langt nær: han hoppe itj nåmannsnere se langt søm e!

NÅN  STANN – noen steder.

NÅSSÅBØRRU - nesebor