M

MANNHUSING – alle i huset, alle på garden:  hele mannhusingen  kom på pinstiròken.

MANN-MANN – homo.

MARODER – halvsjuk, skral.

MASKE – ansikt: vaske maska, han vart lang i masken = skuffet.

MATFRIAR – person som angivelig er mer interessert i maten enn i jenta.

MATKJÆRV – storspiser.

ME  JAMNØM/JAMN (uttales i to stavelser.  ja-mn) – jevnlig.

MÉN – tverr, vrang, sta.

MENNTE – kna, elte, blande.

ME  SE – ho vart se me se: redd, bekymret.

MESSFØRRÅS – ta feil, feilvurdere. Bøyning: e messfer me - e messfor me - e ha messførris/messførri me.

MESSHØRES - høre feil.

MESSTÅLÅ   SE - forsnakke seg.

METE  (SE  TE)  - ta sikte på, vise tegn til å gjøre noe.

METT  FRÆM - hain e mett fræm: åpen, rett fram, som sier tingene som de er.

METT  ÅT - enkelt og greit.

MILLEMDÅGGÅNN -  dagene mellom jul og nyttår.

MINDERS – hvis ikke, med mindre.

MINDER VON(A) – lite trolig.

MJÒLKE  MUSØM    - sutre, sipe.

MOL-   - forsterkende prefiks (av mord?):  molærbee– arbeide hardt og lenge.

MORSK  -  flink : ho e morsk te å renne på ski!

MORST – bra, som gir god virkning:  de der e morst før førkjølels!

MÒRT – mørkt. NB: ho e mørk, men: ho har mòrt hår.

MOSTRES – blåse seg opp, opptre truende.

MOSTRUG – om myndig, respektinngydende person, brysk.

MOTES(T) – bortimot, henimot.

MOTSKAFT – om noe som ser håpløst ut.

MUDD – pelsfrakk.

MUGGE – mygg.

MULLE – nynne.

MUSJELLAR – liten kniv.

MUTJLE – tygge på noe.

MYSKJ – vond lukt, opprinnelig lukt av svidd ull?

MYY - mye, meget.

MÆSSTA – nesten.

MÒ – smått avfall, rusk og rask, flis.

MØES – ha problemer med å  utføre noe.

MØKRÅKE – om barn som forstyrrer en i arbeidet.

MÒLE   – spise mye av en sort.

MÒRNE  BORT – foten mørna bort: miste følelsen midlertidig på grunn av hindring av blodstrømmen.

MØRRE – knurre.

MØRRULL – tollekniv.

MØSAMM(T) – vanskelig, vrient.

MØSSE – lue.

MØSSMØRFLEKKA – fregner.

MØTE  PRÆSTA – få konfirmasjonsundervisning.

MÅG –  (vordende) svigersønn.

MÅGGÅ – ta ut innvoller av fisk.

MÅJE  SE – kose seg (med mat).

MÅNNÅ(S), gå framover, avansere i en hver betydning.

MÅNNÅ PÅ – skynde seg.

MÅNN  TI -  som gir god virkning, effektivt: de e itjnå månn ti de der!

MÅSE! – farvel, ha det. Egentlig ”må så du også”. Respons på ”Stå bra på de”.

MÅTSAMM – passende.