L
LADDA (TÅ FERKJØLELS) – sterkt angrepet av
forkjølelse og lignende.
LAGALÒS(T)
– komisk, lattervekkende.
LAGALÒSING
– lattervekkende person.
LANDRØK –
dis.
LANGFRÆMMUN
– sjeldne gjester.
LANGSAMM(T)
– stusslig, ensomt.
LANGSTÅNGA
– langfingeren.
LASJI –
slurvet, mindre pent.
LASJINN –
mindre pen i tøyet.
LASPE –
sparke til ballen uten mål og mening.
LAVVERT –
deprimert.
LE –
avstand, på le: på avstand
LEES –
1)kjede seg, være utidig. Brukt om barn. 2)-lees i sammensetninger: hemlees =hjemme, skoglees=gjennom skogen.
LEELS –
utidig oppførsel på grunn av kjedsomhet.
LEGG NED -
ombestemme seg, avstå fra: e hadde tenkt me en tur te Røros i dag, men e ha
lagt ne ætt.
LEGG ÅV – slutte med, venne seg av med: e har lagt åv røken.
LEIE – å
le.
LEKE –
tøvær.
LEKS TE – ”forekommer hyppig”: de leks te å børrå ve når de e se kalt!
LEMSTØYEN - kakelinna.
LERE PÅ - holde opp med (egentlig lære av noe): du ska lere på det der! - du må holde opp med dette!
LERE TÅ KROPPA -" lære av kroppen" , f.eks. erfare ved å fryse at en må kle seg etter været.
| LET – nåtid og fortid av verb som betyr hevde, påstå: | han let på at….. Perf.: han har letti. Andre bet.: Ker du let om tia? Hva mener du om (verdens)situasjonen? Han let se se svært: Slår stort på, lover mer enn han antagelig kan holde. |
LIGGI FØR – oppholde seg en tid: han ligg før uti fjelløm å jakte.
LIGGI RUND
– ligge med klærne på.
LIGGI UNNA/TU
– holde seg unna/komme seg ut av.
LIGGI ÅT -
holde på med noe, ofte og med stor interesse: han ligg åt å fiske alle dåggå.
LIKAR Å
FERSPØR SE HELL Å FERJØR SE- det motsatte av: grav først, spør siden.
LIKSELING –
likeglad person.
LITE FØR SE
– beskjeden, hemmet.
LITEVOLI –
i minste laget. Lignende uttrykk: senvoli, tilevoli, storvoli, småvoli.
LITJVAKSINN - veslevoksen.
LIVKLEN –
med magesjau.
LOK –
vasspytt, lita tjønn.
LOKRE/LAKRE
– være for rom, slingre, skrangle, om noe som ikke er festet skikkelig.
LOKRI(NN) –
med slark, slik at det skrangler, lealaust.
LOMP – arbeidsklær: ha på se lompen. Gå ti lompa.
LONGE – for
lengst.
LONUG/LONÅT – lunefull.
LORTÅT –
skitten.
LOVERE –
gå og rusle.
LUGGA –
sokker.
LUGGUMM(T)
– laglig, passende.
LUNNSI –
som lukter vondt, surt, om fordervet kjøtt.
LURK –
stor, grov skapning.
LURPINN –
uvel.
LURT –
uberegnelig, farlig.
LUSE – ikke ta i/satse nok, ofte bruk ved skihopp
LUSINN – om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok
LUSPRUSK – lite dristig person
LYNELD –
lyn.
LY - lunken.
LYE –
lytte.
LYGARBLEME
– blemme på tunga.
LY(N)E –
varme, lunke.
LÆLL –
1)likevel 2)som forsterkende adverb: nei, før tebola å læll!
LÆRV –
dårlig utført arbeid, slurv, en som slurver.
LÆRVE –
slurve.
LÆRVI(NN)
– slurvet.
LÆRVSTÒR
– person som gjør dårlig arbeid.
LÆSS(H)ØRINN
– om en som ikke hører etter eller adlyder.
LÆTT –
farge.
LÒINN - lodden. Itt lòi svar: uklart svar, man
ror!
LÒPE – gå på besøk, farte. Bøyning: lòpe-
løp-lòfte-har lòft.
LÒPAR –
gjest.
LÒPARSKYTT/LÒPARBIKKJE
– en som farter mye.
LØRVE – tue,
fille, klut.
LØRVÅT –
fillet.
LØSE ATT HUVA
– gi gave til nyfødt barn.
LØSE BOKSA – gå på do, som oftest gjøre sitt
fornødne utendørs.
LØSKE - 1)lysglimt,
nordlys. 2) fjerne lus fra
person, dyr.
LÅGGÅ –
lue, flamme.