L

LADDA (TÅ  FERKJØLELS) – sterkt angrepet av forkjølelse og lignende.

LAGALÒS(T) – komisk, lattervekkende.

LAGALÒSING – lattervekkende person.

LANDRØK – dis.

LANGFRÆMMUN – sjeldne gjester.

LANGSAMM(T) – stusslig, ensomt. 

LANGSTÅNGA – langfingeren.

LASJI – slurvet, mindre pent.

LASJINN – mindre pen i tøyet.

LASPE – sparke til ballen uten mål og mening.

LAVVERT – deprimert.

LE – avstand, på le: på avstand

LEES – 1)kjede seg, være utidig. Brukt om barn. 2)-lees i sammensetninger: hemlees =hjemme, skoglees=gjennom skogen.

LEELS – utidig oppførsel på grunn av kjedsomhet.

LEGG  NED  - ombestemme seg, avstå fra:  e  hadde tenkt me en tur te Røros i dag, men e ha lagt ne ætt.

LEGG  ÅV – slutte med, venne seg av med:  e har lagt åv røken.  

LEIE – å le.

LEKE – tøvær.

LEKS  TE – ”forekommer hyppig”: de leks te å børrå ve når de e se kalt! 

LEMSTØYEN - kakelinna.

LERE  PÅ - holde opp med (egentlig lære av noe): du ska lere på det der! - du må holde opp med dette!

LERE TÅ KROPPA  -" lære av kroppen" , f.eks. erfare ved å fryse at en må kle seg etter været. 

LET – nåtid og fortid av verb som betyr hevde, påstå:

 han let på at….. Perf.: han har letti.   

Andre bet.:   Ker du let om tia? Hva mener du om (verdens)situasjonen? Han let se se svært: Slår stort på, lover mer enn han antagelig kan holde.

LIGGI  FØR – oppholde seg en tid:  han ligg før uti fjelløm å jakte.

LIGGI RUND – ligge med klærne på.

LIGGI UNNA/TU – holde seg unna/komme seg ut av.

LIGGI  ÅT  - holde på med noe, ofte og med stor interesse: han ligg åt å fiske alle dåggå.

LIKAR Å FERSPØR SE HELL Å FERJØR SE- det motsatte av: grav først, spør siden.

LIKSELING – likeglad person.

LITE  FØR  SE – beskjeden, hemmet. 

LITEVOLI – i minste laget. Lignende uttrykk: senvoli, tilevoli, storvoli, småvoli.

LITJVAKSINN - veslevoksen.

LIVKLEN – med magesjau.

LOK – vasspytt, lita tjønn.

LOKRE/LAKRE – være for rom, slingre, skrangle, om noe som ikke er festet skikkelig.

LOKRI(NN) – med slark, slik at det skrangler, lealaust.  

LOMP – arbeidsklær:  ha på se lompen. Gå ti lompa.

LONGE – for lengst.

LONUG/LONÅT – lunefull.

LORTÅT – skitten.

LOVERE – gå  og rusle.

LUGGA – sokker.

LUGGUMM(T) – laglig, passende.

LUNNSI – som lukter vondt, surt, om fordervet kjøtt.

LURK – stor, grov skapning.

LURPINN – uvel.

LURT – uberegnelig, farlig.  

LUSE – ikke ta i/satse nok, ofte bruk ved skihopp

LUSINN – om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok

LUSPRUSK – lite dristig person

LYNELD – lyn.

LY  -  lunken.

LYE – lytte.

LYGARBLEME – blemme på tunga.

LY(N)E – varme, lunke.

LÆLL – 1)likevel  2)som forsterkende adverb:  nei, før tebola å læll!

LÆRV – dårlig utført arbeid, slurv, en som slurver.

LÆRVE – slurve.

LÆRVI(NN) – slurvet.

LÆRVSTÒR – person som gjør dårlig arbeid.

LÆSS(H)ØRINN – om en som ikke hører etter eller adlyder.

LÆTT – farge.

LÒINN   - lodden. Itt lòi svar: uklart svar, man ror!

LÒPE  – gå på besøk, farte. Bøyning: lòpe- løp-lòfte-har lòft.

LÒPAR – gjest.

LÒPARSKYTT/LÒPARBIKKJE – en som farter mye.

LØRVE – tue, fille, klut.

LØRVÅT – fillet.

LØSE ATT HUVA – gi gave til nyfødt barn.

LØSE  BOKSA – gå på do, som oftest gjøre sitt fornødne utendørs.

LØSKE   -  1)lysglimt, nordlys.    2) fjerne lus fra person, dyr.

LÅGGÅ – lue, flamme.