K
KAKE - brød (husholdnings-). (jfr. brø/småbrø - kaker/småkaker)
KAKSKIVE - brødskive.
KALDGRÆLI
kaldt og hustri.
KALDHUE - rope svært kraftig.
KALDRØKE - ha
pipa i munnen uten å ha tent på.
KALE TE ÅT
slå, daske til noen.
KAMFOR
seddelbok.
KANNEFLES
krangle, knuffes.
KANKES
erte, gjøre småstreker.
KANKÅT
slem, ertelysten.
KAPPES
konkurrere.
KARAVOLINN - sies om en som vil være noe til kar: hain e karavolinn.
KASTBØTTE
bytte på slump.
KASTE OM/ØM bytte klær.
KASTE SE -
surne, om mjølk.
KATTLABBA
gåsunger.
KAVVERE
vedde.
KEF(F)ER -
hvorfor
KELLES(T)/KEST/KESS hvordan.
KER hvor:
ker mange, ker hænn.
KER HÆNN/KER HÆST? - hvor?
KER/KE VOLI hvorfor.
KERR
innleder spørresetninger: kerr kjæm du før de sjøl i dag?
KERSØME
kor som er: likevel, i alle tilfelle, i annet ærend: e ska dit kersøme.
KESS DU FER? - hva er det du gjør? Irettesettende.
KJELLINGA
hengende snørr, helst fra barneneser.
KJERE HJARTENDES! -
ingenting å takke/unnskylde seg for.
KJESE/KJESOST
person som tåler lite, pyse.
KJESINN
pysete.
KJIKNE TU miste pusten.
KJITJLE
kile, irritere huden.
KJITJLUG
kilen.
KJONE
stelle, stulle, pusle, egentlig stelle dyra.
KJYNNE
tiltalende vesen, tekke.
KJØE
småfisk.
KJÒLI VÆRNT -
svært varmt.
KJØVE
bli demt opp av is.
KJÅK
mas, stress.
KJÅKE
mase, trøtte ut.
KJÅKRÒV
maskråke.
KLANK
hardt snølag i veg.
KLAR
sliten, trøtt.
KLEIE - klø: de kleies = det klør.
KLEN syk.
KLENHET
mani, overdreven interesse: de va vørti i klenhet å surfe på internett.
KLÅINN
ivrig etter å ta på noe, være med på noe.
KLÅPP - lita bru, trapp. Lemmklåpp: lovebru.
KNAKK - krakk (stol)
KNAPP/KNAPT
kjekt, praktisk: knappe bona, ofte hørt da kallene begynte å kjøre moped.
KNIVEN - du e kniven! Sterkt anerkjennende uttrykk.
KNÅPPÅ pirke, plukke.
KNÅPPÅ TÅ ta bort, letne.
KOE
tyggegummi.
KOKSE
være ubeslutsom, mangle initiativ i en bestemt situasjon.
KOKSINN
om en som ikke vet hva han skal si eller gjøre i en bestemt situasjon;ubeslutsmom.
KOLEKVINTER - dram.
KOLLE VIPPEN - dette, falle.
KOMMERS
spetakkel, leven og latter.
KOPE måpe.
KOPPLØRVE
oppvaskklut.
KORE én
tå kore= en av hver.
KORT
om(spørreord): kort de bli anna ver no, tru?
KOST det
går fort: han renne på ski bære se de kost!
KRAGG
liten, kroket mannsperson. Egentlig forvridd tre.
KRAMSE
streve etter å få tak i noe.
KRASE
lett nedsettende om mannsperson, underlig fyr.
KRATJLI
usselt, dårlig.
KREL
krek, svakt individ.
KREVVIL
tufs, pyse.
KRIGDA/KREGDA
meslinger.
KRIMFULL/KRIMÅT
forkjølet, tett i brystet.
KRINGTÅLÅN
som snakker fort og mye.
KRITJLE - de kritjle nii hæsja; irritere, klø.
KRYE PÅ FIRAFØTN
krype på alle fire.
KRØBEL
dårlig.
KRØPSYL
svekling.
KRØSSULIN/KRØSSULÆIN
sykelig.
KRÅKFOT
ta kråkfot på : spenne bein.
KUKI(NN) - vanskelig,vrang(t), jævlig.
KUKKELURE - sitte og sture.
KUL kul
umuli=helt umulig.
KULTINN
ustø, som lett faller.
KURE
1)være småsyk 2) være deppa.
KURINN
småsyk, deppa.
KURSLI - svært.
KUSE
farlig, nifst fantasivesen i skogen: no kjem kusenn å te de!
KUSINN
lut, krokrygget.
KUTE
springe.
KVANNGÅNGEN
en kvanngången: av og til.
KVART SKAFTE GRANN
alt, hver en bit: han åt opp kvart skafte grann.
KVELDSSKINGLE
flaggermus, person som er sent ute om
kveldene.
KVELL
høy(t), om lyd: dokk må itj spållå radio se kvellt!
KVELLMÆLT
høyrøstet.
KVEPNE TE/KVEPNES kvikne til, være på bedringens
veg.
KVEPPIN
glad, oppglødd, kvikk, på bedringens veg.
KVERE
være nesten målløs.
KVESKLE
hviske.
KVISL arm
av elv.
KVÒL TI SE - drikke fort og mye
KVÆRVILL
hvirvel.
KVÒLVE hvelving, fordypning.
KVÅM(T)
varmt, trykkende, lummert.
KVÅMNE
få pustebesvær.
KÒLNE
avkjøles.
KÒLV
kòlven ramla tu bjøln: ble stille etter at barna forlot huset/hjemmet.
KØRRE - være hås, kremte, småhoste.
KØTTU
lite hus, stue.
KÅM(MÅ) ATTIÆTT -
gå i barndommen.
KÅM(MÅ) I HÒG
huske.
KÅM(MÅ) PÅ HONKA - passere
30 og bli gammelongkar/gammeljente.
KÅM(MÅ) SUNN kunne gi igjen vekslepenger.
KÅRRÅ
pirke borti.
KÅVVÅ
kave.