K

KAKE - brød (husholdnings-). (jfr. brø/småbrø - kaker/småkaker)

KAKSKIVE - brødskive.

KALDGRÆLI – kaldt og hustri.

KALDHUE -  rope svært kraftig.

KALDRØKE - ha pipa i munnen uten å ha tent på.

KALE  TE  ÅT – slå, daske til noen.

KAMFOR – seddelbok.

KANNEFLES – krangle, knuffes.

KANKES – erte, gjøre småstreker.

KANKÅT – slem, ertelysten.

KAPPES – konkurrere.

KARAVOLINN - sies om en som vil være noe til kar: hain e karavolinn.

KASTBØTTE – bytte på slump.

KASTE  OM/ØM –bytte klær.

KASTE  SE  - surne, om mjølk.

KATTLABBA – gåsunger.

KAVVERE – vedde.

KEF(F)ER - hvorfor

KELLES(T)/KEST/KESS – hvordan.

KER – hvor: ker mange, ker hænn.

KER HÆNN/KER HÆST? - hvor?

KER/KE  VOLI – hvorfor.

KERR – innleder spørresetninger: kerr – kjæm du før de sjøl i dag?

KERSØME – ”kor som er”: likevel, i alle tilfelle, i annet ærend: e ska dit kersøme.

KESS  DU  FER?  - hva er det du gjør?  Irettesettende.

KJELLINGA – hengende snørr, helst fra barneneser.

KJERE  HJARTENDES! -  ingenting å takke/unnskylde seg for.

KJESE/KJESOST– person som tåler lite, pyse.

KJESINN – pysete.

KJIKNE  TU – miste pusten.

KJITJLE – kile, irritere huden.

KJITJLUG – kilen.

KJONE – stelle, stulle, pusle,  egentlig stelle dyra.

KJYNNE – tiltalende vesen, tekke.

KJØE – småfisk.

KJÒLI  VÆRNT  - svært varmt.

KJØVE – bli demt opp av is.

KJÅK – mas, stress.

KJÅKE – mase, trøtte ut.

KJÅKRÒV – maskråke.

KLANK – hardt snølag  i veg.

KLAR – sliten, trøtt.

KLEIE -  klø: de kleies = det klør.

KLEN – syk.

KLENHET – mani, overdreven interesse: de va vørti i klenhet å surfe på internett.

KLÅINN – ivrig etter å ta på noe, være med på noe.

KLÅPP - lita bru, trapp. Lemmklåpp: lovebru.

KNAKK  -   krakk (stol)

KNAPP/KNAPT – kjekt, praktisk: knappe bona, ofte hørt da kallene begynte å kjøre moped.

KNIVEN - du e kniven!  Sterkt anerkjennende uttrykk.

KNÅPPÅ – pirke, plukke.      

KNÅPPÅ  TÅ – ta bort, letne.           

KOE – tyggegummi.

KOKSE – være ubeslutsom, mangle initiativ i en bestemt situasjon.

KOKSINN – om en som ikke vet hva han skal si eller gjøre i en bestemt situasjon;ubeslutsmom.

KOLEKVINTER - dram.

KOLLE   VIPPEN  -  dette, falle.

KOMMERS – spetakkel, leven og latter.

KOPE – måpe.

KOPPLØRVE – oppvaskklut.

KORE – én tå kore= en av hver.

KORT – om(spørreord): kort de bli anna ver no, tru?

KOST – det går fort: han renne på ski bære se de kost!

KRAGG – liten, kroket mannsperson. Egentlig forvridd tre.

KRAMSE – streve etter å få tak i noe.

KRASE – lett nedsettende om mannsperson, underlig fyr.

KRATJLI – usselt, dårlig.

KREL – krek, svakt individ.

KREVVIL – tufs, pyse.

KRIGDA/KREGDA – meslinger.

KRIMFULL/KRIMÅT – forkjølet, tett i brystet.

KRINGTÅLÅN – som snakker fort og mye.

KRITJLE -  de kritjle nii hæsja;  irritere, klø.

KRYE  PÅ  FIRAFØTN – krype på alle fire.

KRØBEL – dårlig.

KRØPSYL – svekling.

KRØSSULIN/KRØSSULÆIN– sykelig.

KRÅKFOT – ta kråkfot på : spenne bein.

KUKI(NN)  - vanskelig,vrang(t), jævlig.

KUKKELURE  - sitte og sture.

KUL – kul umuli=helt umulig.

KULTINN – ustø, som lett faller.

KURE – 1)være småsyk  2) være ”deppa”.

KURINN– småsyk, ”deppa”.

KURSLI  -  svært.

KUSE – farlig, nifst fantasivesen i skogen: no kjem kusenn å te de!

KUSINN – lut, krokrygget.

KUTE – springe.

KVANNGÅNGEN – en kvanngången: av og til.

KVART  SKAFTE  GRANN – alt, hver en bit: han åt opp kvart skafte grann.

KVELDSSKINGLE – flaggermus,  person som er sent ute om kveldene.

KVELL – høy(t),  om lyd:  dokk må itj spållå radio se kvellt!

KVELLMÆLT – høyrøstet.

KVEPNE  TE/KVEPNES – kvikne til, være på bedringens veg.

KVEPPIN – glad, oppglødd, kvikk, på bedringens veg.

KVERE – være nesten målløs.

KVESKLE – hviske.

KVISL – arm av elv.

KVÒL  TI  SE  - drikke fort og mye

KVÆRVILL – hvirvel.

KVÒLVE – hvelving, fordypning.

KVÅM(T) – varmt, trykkende, lummert.

KVÅMNE – få pustebesvær.

KÒLNE – avkjøles.

KÒLV – kòlven ramla tu bjøln: ble stille etter at barna forlot huset/hjemmet.

KØRRE -  være hås, kremte, småhoste.

KØTTU – lite hus, stue.

KÅM(MÅ)  ATTIÆTT  - gå i barndommen.

KÅM(MÅ) I  HÒG  – huske.

KÅM(MÅ)  PÅ HONKA -  passere 30 og bli gammelongkar/gammeljente.

KÅM(MÅ)  SUNN – kunne gi igjen vekslepenger.

KÅRRÅ – pirke borti.

KÅVVÅ – kave.