H

HAKKMES – sår eller utslett på huden.

HAMLÆTT – hudfarge.

HANDBÅGGÅ/ÆRMBÅGGÅ – albue.

HANDBÅGGÅDRAG/ÆRMBÅGGÅDRAG – albuerom.

HANDFALLINN – overrasket.

HANDFENG – spiseredskaper.

HANDFRITT – fort og greit.

HANDFØRRÅ – undersøke med hendene.

HARDBALI(NN) – hardt, vanskelig,  hardbalen, hardhendt.

HARDING - hard, sterk, tøff type.

HARDLIVA – med  treg mage.

HARDPIKEN – slå ti se hardpiken: stålsette seg.

HEFFT - gildt, gjevt, populært.

HELJAMESS - allehelgensdag, første søndag i november.

HELJAMESSTØYEN - tøvær først i november.

HELL(UG) – eller, eller (hvis ikke): E de natt hell e de dag? E ska sjå øm e ha nå’n øre åt de. Hellug fe du spør a mamma.

HEMLEES – vør  hemlees: holde seg hjemme.

HEN – bryne.

HENDT – hendig i arbeid, praktisk anlagt.

HENGE  FINGRA – ikke ta seg til noe.

HENGSLA – bukseseler.

HEV - stolt

HIPPINN  (PÅ)– lysten på, oppsett på.

HIRE – småfryse.

HIRINN – småfrossen.

HIVA – svært vellykket, spesielt i uttrykket  hiva fæst.

HOKRE – klukke og le.

HOKS – vett og forstand: Messte hokse sett. E hadde itj hoks te å…: jeg var ikke snar(tenkt) nok til å….

HOLL, HOLL! – stopp! brems!

HOLLE HÒLA – mest i bydeform: holl hòla!= ti stille!

HOLLE/GI TU SKUR’N – holde opp å regne. Figurlig: tie stille etter en lang ordstrøm. Holde opp å mase.

HOMMEL OG DOMMEL – hulter til bulter.

HOMSE TE – komme med dempet latterutbrudd, humre.

HORSE – holde leven, drive med ablegøyer.

HORSINN/HORSÅT – som driver med ablegøyer.

HUGGU  BUVÉR – svært dårlig vær: orkan, striregn, snøstorm.

HUGGUKRÅKE – stupe huggukråke: stupe kråke.

HUGGUTULLIN – svimmel.

HUNNÆ/ HUNNSELI – svært: de e hunnseli kalt, de e hunnæ dyrt.

HURK -  de gikk bære se de hurk!  Om noe som går fort.

HURVE  (SAMEN) – lage noe fort og  slurvete.

HURVI – dårlig, stygt utført.

HURVINN – småfrossen.

HUSKLI – nifs(t), uhyggelig.

HUSTREP – huske, disse.

HUSTRI – nifs(t), uhyggelig, dårlig om været.

HYLLE – hopphylle for hest.

HYNNE – hodehår.

HYE TÅ/HYNNE TÅ - klippe håret på.

HYRE – strekke til.

HÆLE – våge seg til, klare, greie, utstå: e hæle itj å gå ut når de e se kalt.

HÆLE  PÅ – skynde seg, stå på.

HÆLGÅNG – halv, om klokka.

HÆLSUG(T) - helsebringende, sund(t).

HÆLUG – dristig, som tåler kulde.

HÆLVOLI – nesten, ganske.

HÆLVSTYVING – unggutt, nedsettende.

HÆMTE  (TI) – plukke: e ha vør åt berskoga å hæmta ti nå’n litra me blåber.

HÆRM -  skuffet, lei seg.

HÆRMELI – synd, beklagelig.

HÆSPE OVER TÅA - gå inntilbens.

HÆSPE (TI SE) – spise fort og mindre pent, spesielt om skjemat.

HÒGENN  – skogen.

HÒGGENNES ROLI – hoggende rolig, urørlig.

HÒGGSIKKER/HÒGGSTØ – helt sikker.

HØKKELSKO – gå ti høkkelsko’n/gå høkkelskodd: gå uten strømper i skoene.

HØNE – kv. kjønnsorgan.

HØSSU – strømper.

HØSSULÆSTØM- på  høssulæstøm: uten sko.

HÅGGÅ – gjerde.

HÅGGÅ PÅ – lysten på/til.

HÅL(T) – glatt.  „Håle sko, håle sko!“, sa ’n Sjurs-Jens.

HÅLADE! – kraftuttrykk.

HÅNÅT – latterlig.

HÅNSTÒR/HÅNTRE – latterlig person.

HÅRHYNNE – hår på hodet.

HÅRK - slags klave til å lukke grind med:  ha att grinda og ha på hårka!

HÅSS – bære se de håss!: det kommer i store mengder, yrer og kryr.

HÅTTÅ – varme, helst brukt når det blir for varmt i været: å, før en håttå!