F

FANNTI – uberegnelig.  Eks.: fannti føre  (glatt, holke).

FANNTÅT – som har lyst til å gjøre fantestreker.

FARKLÒP/FARKSTÒR/FÆRRLÒP – kjeltring.

FASNE  TI – begynne å brenne.

FASTENN – edru.  E du full hell e du fastenn?                 

FATJLES  (TE) – gå i stå, komme i vegen:  han kjæm itj, de e væl nå sø ha fatjlæs  (te).

FELE – mangle: klokka fele tie på to. 

FERPINNA – umulig.

FILE HUNNSRÒVA/HONNSRÒVA – plystre.

FILL – vel:  du ha fill itj i krone å låne me?

FINLÆTT – ansiktspen.

FINSMIE- pyntedokke, jåle.

FIRAFØTN -   alle fire: gå på firaføtn. 

FLAKNE  TÅ – skalle av.

FLEKE – være utringet i halsen, om kjoler og lignende.

FLENE – flire.

FLENSKALLE – flintskalle, måne.

FLENSKALLÅT   =  snò, flintskallet. 

FLETJE – ertekrok.

FLETJÅT -  ertelysten.

FLI  OM  (SE) – vaske og stelle (seg): fli (om) te helljen.

FLOE – myr: molltfloe=moltemyr.

FLOKI/FLØKI – om noe som er vanskelig å få klarhet i, både konkret og figurlig.

FLOKINN/FLØKINN – om ustabile personer.

FLUSK – hårlugg, kjønnshår.

FLUSSU – influensa.

FLØI- rask i vendingen, lærenem.

FLØT  – rask, snar.

FLØTE – gå for fort, om klokke.

FOLE –en viss mengde: bør inn i vassfole å i vefole! (bøtte med vann og fange med ved)

FOLE  SE -  fjerne seg, gå vekk: fol de unna!

FOTBONA – skotøy.

FOTLØKKJE – innbrett på dyne i fotenden.

FRAK – frisk, rask:   kess de står te? – å, e e itj se frak i dag.

FRASE  - tulle, tøyse, drive ablegøyer.

FRASÅT  - om person som tøyser.

FRATJLE  - prate.

FRATJLKALL  - pratmaker.

FRENE – lukte stramt.

FREST - livat, god stemning.

FRIPOSTUG – sjølbevisst.

FROKTA – fregner.

FROKTÅT – fregnet.

FRÆMKJØMT – fremmelig, pågående, ubeskjeden

FRØN  - sur, tverr.

FRÅGGÅ – spørre og grave.

FUFFU – dårlige greier/varer. Helst nektende: de e itjnå fuffu!  Anerkjennende.

FUNDERSAMM - ettertenksom, i djupe tanker.

FURT  -  de e furt!=  det skal være visst!  Furt de = det er sannsynlig, trolig.

FUSSE – tater, omstreifer, også brukt som skjellsord.

FUSSFAKTA – uhederlig framferd.

FY  VÒLE! – uttrykk for sterk misbilligelse: fy vòle, de der va itj nå pent gjort!

FÆLA – spor, fotavtrykk.

FÆLUG – 1)ferdig  2)arbeidsfør 3)rask til bens.

FÆRRE  -  tater.

FÆRSKMJÒLK – helmjølk.

FÆTT - omtrentlig lengdemål: skritt, steg.

FÒKE  – anfall, raptus:  hostfòke, tullfòke.

FÒLJE TE VEKKS – følge noen et stykke på vegen, gjerne barn som skal gå hjem.    

FÒLK – slekt: såmmå fòlke/tå såmmå fòlka= i slekt.

FÒLKÅT – fullt av folk.

FØNSTER - nedsettende om kvinne.

FØR - storvokst, kraftig, tykkfallen.

FØRFØT  - sokker.

FØRHÅGGÅ  - somle bort.

FØR  I  VÆLN – før i tida.

FØRKJE – kvinne.

FØRKJESKJUL – skjørtejeger.

FØRKJUNGE – jente.

FØRKUNNT/FORKUNNT – fristende, velsmakende.

FØRMÅNN – gjør på førmånn: gjøre noe i trass, for å provosere.

FØRRÅ  ILE – abortere.

FØRRÅ  NÅLLES –være ute for uhell. Avskjedshilsen: må itj førrå nålles! 

FØRRÅ  PÅ – ha samleie med.

FØRRÅ  TI – være inne på noe:  han fer ti nå.  

FØRRÅ  TU  - besvime.

FØRRÅ  ÅT – oppføre seg : du må førrå åt søm fòlk!

FØR  SVORTN – alle som én, for endes: pesten kom, å  fòlk dødde før svortn.

FØRTERENNES – fortærende, irritert,  irriterende: de e se førterennes, e vart se førterennes på a.

FØRVUKKUNN – i førvukkunn: i forrige uke.

FØRVETTIN – nysgjerrig. Ekstremt tilfelle: En døendes siste ord( i ambulansen):-Kvenn de e søm kjøre?

FÅINN - blek, med lite friskt utseende.

FÅRKE – gi en advarende pekefinger.

FÅ TI FØRKJE – ordne seg med kvinnfolk, sjekke damer.

FÅTTÅ TI – ta fyr.

FÅTY – utspjåket (og gjerne tanketomt) kvinnemenneske.