D
DA der:
de da=det der, bortpå da=der borte.
DAGS - "tile dags, sent dags": tidlig/sent på dagen
DASSUL (tjukk l)
lat, ansvarsløs person.
DAVRE(S)
avta, minke, eldes.
DE JÆR DE - det holder, greier seg, er bra nok.
DENN, DENN! -
interjeksjon, uttrykk for mild forundring eller at man tar noe til etterretning.
DER I -
nesten, nære på.
DERIMILLA
ellers, vanligvis: han e rang når n e full. Derimilla e n snill søm i lamm.
DERTE - likevel, derimot: hain ha vørri dåli, men no e 'n derte sprek.
DIKJE/LORTDIKJE
sølepytt.
DOMLI
lummert.
DOMLINN
tung i hodet, svimmel.
DONA
dugnad.
DONE
arbeide, gjøre. Helst i spørsmål: ker du hell på done me du?
DORME/DØRME
småsove.
DRANGLE - gå sakte,
være giddesløs.
DRANGELFANNT
en som utsetter ting i det lengste.
DREKS e
går bære å dreks: ingenting å ta meg til.
Det ligg bære her å dreks: om unyttige ting, rot som ligger i vegen.
DREKS ÆTTE
de dreks ætte me ætt
: jeg begynner å huske at. Fortid: de droks.
DRIVE
falle, ramle: e drev å bròt åv handa.
DRIVENN i uttrykket: han kjæm drivenn: kommer i full fart.
DRÅK
jente.
DRÅKLØRVE
sagt irettesettende eller som skjellsord til jente.
DRÅPPÅSNØRÅT
med dryppende nese, lett forkjølet.
DUGGURD
middag.
DUGGURDE
spise middag.
DUSTULL
koseklump , sagt til et barn man er glad i.
DYKADE!
kraftuttrykk.
DÒ 1)
død, om dyr.( En person er dø). 2) dau, tam, slapp.
DÒGG
dugg.
DØKTUG
dyktig.
DÒLP søkk i jorda.
DØTJL - tung, lite bevegelig, om husdyr, også om personer.
DØTJLINN/DØTJLUG
klosset, tung, treg, lat.
DØVVINN
slapp, mo i knærne.
DÆLE
lita grøft.
DÆLKE (PÅ)
klatte, søle, smøre på tjukt.
DÆLKÅT
sølete.
DÆMLE 1)
fylle bøtta ved å senke den ned i vannet 2) kjøre sakte og dermed sinke
DÆRSØM ITJ! - mildt kraftuttrykk.
DÆT - bryst, patter:
tusse dæta suge bryst.
DÅKKÅ ME følge etter, bli med andre som 5. hjul på vogna.
DÅM
lukt.
DÅSE kv.
kjønnsorgan.
DÅSSÅ
stelle med mat, helst bake (snargjort?): e ska dåsså ti i kake.
Også brukt om å koke: e ska dåsså på kaffekjeln.
DÅTT ME - overrasket,
forfjamset.