B
BAK – bord
som er skåret av sida av en tømmerstokk.
BALLSTYRINN - ustyrlig.
BAN – barn,
unge.
BANFOSTER –
barnepike, barnevakt.
BARÅTA- fakter, dårlig opprørsel: færrbaråta,
jutbaråta.
BASKI –
strevsomt. Baskinne tak: harde tak.
BE –
invitere.
BEBBRE
–skjelve.
BEDD –
buden, invitert.
BEKØMMI –
fått tak i (brukes bare i perfektum): Kest du har bekømmi de der?
Hvordan har du fått tak i dette?
BELAG/BÒLAG
– rode, bedningskrets i forbindelse med bryllup, gravøl.
BELLE –
klare, belle på – overvinne, beseire
(for eksempel i slagsmål).
BELLUG –
billig.
BENING –
mat som man hadde med i bryllup og gravøl.
BENKLØVD/BENKSAMM
– grei, enkel å ha med å gjøre.
BENLEK –
tjeneste, velgjerning.
BENSAMM –
hjelpsom.
BENNT ÅT - enkelt, rett fram.
BERA SUND - bli uenig, begynne å krangle: de ber sund me døm. (Fortid: bar - har børri)
BEST I/DE SENN - plutselig.
BESÆTT - svært: besætt vanskeli, besætt kalt.
BETTE –
strikke.
BIE (PÅ) – vente.
BIKKADE! –
mildt kraftuttrykk.
BIKKE/BEKKE–
velte, gå over ende.
BIKKINN/BEKKINN
– ustødig.
BIKKVOGN –
veltvogn.
BINN –
skjerf.
BINNING
(BUNNING) – stikketøy.
BINNINGSTI(E)KKA
– strikkepinner.
BISS –
krangle, slåss.
BISSME/BISSMI
– krangel, uvennskap.
BITETI –
småkaker til kaffe.
BLE – bla i bok. Gammel gubbe mimrer:
–Før hadde kvinnfølka se mange
punnistakka ætt de va søm å ble ti i bok!
BLEKFIS –
pyse.
BLESSME –
brunstig, om sau og geit.
BLI ME SE
– bli oppskjørtet, bekymret, sjokkert.
BLISTRE –
plystre. Blisterpipe – seljefløyte.
BLI ÅV ME - bli kvitt/få solgt/få levert.
BLØKTE –
blinke med lys, om lys som blinker.
BLÒTLIVA –
løs i magen.
BLÅ – gjerrig.
| BLÅ FØR - bli blå før: ca. bli skuffet: | han tru ætt e ska jælpe a, den der tufsen, men de ska ‘n bli blå før! (sagt med skadefryd, hevnlyst). |
BLÅHOLDE (PÅ) – holde fast, passe grundig på.
BLÅMJÒLK
– skummet mjølk.
BLÅSE –
puste: de vart se tongt å blåse. Adj.: tongblest, annblest.
BLÅTNE (OPP) -1) bli gjennomvåt(t) 2) gi etter for mas, spesielt fra sjarmerende unger.
BOKK -
gangbru over bekk/lita elv.
BOKLÅT –
full av ujevnheter, krøllet, om papir, tøy.
BONA –
kjøreredskaper.
BONES –
leke bones: leke gjemsel.
BORDHALL –
bordsetning.
BORTAAT - på den andre siden (av dalen)
BRANNE –
stor, kraftig kar.
BRANNØM – han e på brannøm= han er på fallittens rand.
| BREDDAME – ved siden av, til stede: | -såmmå ker han holl på me før slags ærbe, va kjærringa bestanndi breddame. |
BREGLE/BRIGLE
– flimre.
BRENNKALT/BRENNENNES
KALT - svært kalt.
BRYDDE ÅT SE - reservere: e brydde åt me den her blåbertuva
BRUNN –
brunst; de lokte brunn tå kjøtta.
BRØ/SMÅBRØ - småkaker.
BRØKJINN – om en som albuer seg fram, bruker mange
krefter på å gjøre noe.
BRØSSU - privatfest/hjemmealenefest.
BRÅNE - smelte, tine.
BRÅSSKE –
travelhet.
BRÅTT ØM – travelt.
BRÅTTÅBJØNN
– sterk kar i arbeid.
BUA –
butikken.
BUI(NN) –
moden.
BUKÅT –
med stor mage, også gravid.
BULUR – taus, innesluttet person
BUSE –1)
forlate arbeidet for tidlig 2) snørrklump i nesen. Gråvvå busa=pille nese.
BUTTULL –
flaske.
BUSSE - kamerat: me e goe bussa me toenn!
BUVÉR –
uvær, slik at en må holde seg inne.
BYSTES –
invitere til krangel, slagsmål, helst i all vennskapelighet.
BYSTI –om
dårlig eller truende vær.
BYSTINN- streng, respektinngydende, også sint.
BYTING - uoppdragen unge. Ofte brukt som skjellsord: din
byting!
BÆLE –
drikke fort og mye.
BÆLJE –
skrike.
BÆLJMÒRT/BÆLJENNES
MÒRT – belgmørkt, stummende mørkt.
BÆLJE UT ÒGA
– stirre med vidåpne øyne.
BÆRHENDT –
uten noe på hendene.
BÆRJULV –
hubro.
BÆRLIK/BÆRRENNES LIK – svært lik.
BÆRLEGGA - gå bærlegga: gå uten strømper.
BÆRLÆSTØM - ti bærlæstøm: uten sko.
BÆRRKE –
barmark.
BÆSSKADE!
– banneord.
BÒFÆL – spandabel.
BÒKE – streve med noe arbeid. Om lek: bòke nii
snøæ=tumle, baske.
BÒKINN –
om en som strever med noe, bruker mange krefter.
BÒL – brunstig, om purke, også om kvinnfolk= karklen.
BÒLJE –
raute om okse, brøle, rope høyt.
BÒRDDE – byll, også skjellsord.
BØRJE –
handle på kreditt, borge.
BØRLAM – stiv, lemster.
BØRRÅ(S) I VEG
– bære i veg, starte: de ber(s) i veg te Røros. Fortid: de bar(s).
BØRRÅ SE – bære seg, beklage seg: han ber se/bar
se før ryggæ.
BØRRÅ(S) TE – hende, foregå, ha seg: kess de bars te
ætt du hamna her?
BØSSU –
1)plass å sove på, også brukt om enkel
seng. 2) spor i snøen der noen har falt.
BØTTNE – strekke til, være nok: de bøttne itj me
penga åt a. Sagt om en som sløser.
BÅE (TO) -
begge.
BÅLLSE –
sluntre unne arbeidet, skofte.
BÅLÅ –
streve med.
BÅLÅBJØNN
– sterk og uvøren person.
BÅNNÅ –
streve, arbeide hardt.
| BÅNNÅT/BANÅT -gravid. | Hjertesukk
fra kvinne med mange barn: –E bli bånnåt bære ’n Ola reste gammelboksa si! |
BÅSSÅ PÅ – fylle på mye av noe, gjerne slik at det renner over.
BÅTTÅ –1)
liten bit. 2)fisk på smør og flatbrød.